Mesna Bruk gjennom 200 år

Over hele landet markeres grunnlovsjubileet i år. I Lillehammer-regionen betyr 1814 også etableringen av et viktig industrianlegg, det som skulle bli Mesna Brug. 26. juli 1814 undertegnet eieren av Lysgaard, Erich Iversen Lysgaard et skjøte som overdro området ovenfor Mesna Bru til Peder Erichsen Bue. Med sikring av området langs Mesnaelva og rettigheter til vannkraften var etableringen av Mesna Brug et faktum.

Gammelt bilde av Lilletorget med Mesna Bruk

Historien om Mesna Brug, senere Kværner Mesna og Mesna Bruk AS, forteller om en bedrift med mange opp- og nedturer, en berg- og dalbanehistorie. I perioder den største industribedriften i Lillehammer med flere hundre ansatt, i andre perioder et knippe ansatte: Fra å være en gjørtlervirksomhet til å bli en fabrikk for fabrikkene med levering av maskiner og utstyr bl.a. til sagbruks- og høvleriindustrien. En bedrift med lokal tilhørighet, men også sterke bånd til sentrale aktører i norsk industrihistorie, som f.eks. Kværner og Myrens Mekaniske Verksted. Mesna Bruk er den eneste av de større Lillehammer-bedriftene som var en del av et konsern.

Bedriften lå midt i Lillehammer sentrum fram til 1981. Inngangen var fra Lilletorget, og kjennemerket var klokketårnet som ringte til arbeid og fritid. Etter at Mesna Kartonfabrikk gikk konkurs, kjøpte Mesna Bruk AS lokalene på Strandtorget og samlet all sin virksomhet der. I 2006 flyttet Mesna Bruk AS til nabofylket, men oppholdet i Ringsaker ble kortvarig da bedriften gikk konkurs i 2008. Et viktig industrieventyr i Lillehammer var over.

Mesna Brug – de første årene

Peder Eriksen Bue (1760-1840) var sønn av gårdbrukeren på Sørhove. Han var gift med Eli Iversdatter Ersgård. Hennes far overdro gården Bue til sin datter. Gjennom eierskapet til Bue fikk han rettigheter til vannkraft i Mesnaelva nedenfor Mesna Bru. Han laget en demning og førte opp et kvernbruk. Eierne av gårdene Hammer og Sorgendal gikk til rettsak mot Peder Bue, en sak han tapte. Han så seg deretter om etter områder på oversiden av Mesna Bru og fikk skjøte på en eiendom på nordsiden av elva, der Mesna Brug ble etablert med en kvern, en smie og et gjørtlerverksted. 26. juli 1814 regnes som stiftelsesdato, samme dag som Peder Bue fikk skjøtet på området. Produktene var fra starten av låser, bjeller og gårdsklokker som ble solgt på markeder.

Helt fra sine yngre dager arbeidet han innen gjørtlerfaget. Han hadde tidligere gått i lære på Fredriksfoss kopperhammer og viste stor interesse for mekanikk. Etter en trefning med svenskene under 7-årskrigen kom han i fangenskap. Der ble han satt til å arbeide på et mekanisk verksted. Han forbedret låsemekanismer og redskap. Vel hjemme igjen forsøkte han å lage en flyvemaskin. Han konstruerte vinger som han spente på seg, og hoppet fra et tak. Tyngdekraften gjorde seg gjeldende, og det ble ikke mer utprøving av flyteknikker.

Erik Bue (1804–1885) tok over ansvaret for videreføring av Mesna Brug i 1833 etter faren Peder Bue. Han hadde lært seg gjørtlerfaget og fortsatte i farens fotspor med produksjon av klokker, bjeller og låser. I tillegg fant han opp nye produkter. I hans tid gikk Mesna Brug fra å være en gjørtlervirksomhet til å bli en bedrift som også produserte for bedrifter. Blant annet laget han en maskin for skylling av poteter til bruk i brennerier. Mest kjent er nok Erik Bue for noen av sine oppfinnelser. Han laget en kanon, som nok kan være forløperen til Armstrong-kanonen. Erik Bue prøvde å få solgt kanonen både i Norge og i England, men lykkes ikke, og de militære myndighetene henla forespørselen. I 1836 tegnet og produserte Erik Bue Lillehammers første brannsprøyte.
En kuriositet han laget, er en «tyggemaskin» til sin kone, en liten kjøttkvern som kunne bearbeide maten. «Tyggemaskinen» blir stilt ut på Maihaugen i sommer. I 1864 ble Mesna Brug solgt til Jarmann og Mortensen. De utvidet jernstøperiet og bygget den store muren mot Mesnaelva.

Industrikapitalen fra hovedstaden kom inn

Oluf Onsum grunnla Kværner Brug og Christiania Spigerverk i 1853 og var en av de store industrieierne i hovedstaden. Oluf Onsum var av kjøpmannsslekt fra Molde, men med røtter i Fåberg og Gausdal. I 1874 kjøpte han Mesna Brug, og produksjon av landbruksmaskiner ble flyttet fra Kværner til Lillehammer. I årene fram mot århundreskiftet omfattet produksjonen utstyr til møller, sagbruk og etter hvert kom slåmaskiner, hesteriver, treskemaskiner og andre landsbruksmaskiner.
Onsum ansatte ingeniør Julius Børsum fra Ås (født i 1843) som bestyrer. I 1892 kom Julius Børsum patentrive på markedet, og salget tok av. 500– 1000 ble solgt hvert år. Julius Børsum satte sine spor på flere måter. Han tegnet alle tegningene til produktkatalogene.

Mesna Bruks fremste kjennemerke, klokketårnet som i dag står på Strandtorget, ble bygget i 1877.

Mesna Brug ble et AS

Mesna Bruks område ved Lilletorget. Dette er i dag Mesnasenteret. Den hvite bygningen øverst i bakgrunnen er i dag revet.

I 1886 omdannet Oluf Onsum Mesna Brug til et AS. Nye tider krevde nye måter å organisere bedriftene på. Til å begynne med var det to personer i styret, Onsum selv og bestyrer Julius Børsum. Men etter hvert som Onsum kom i økonomiske vanskeligheter og trakk seg fra Kværner, kom flere menn fra Oslo inn i styret. Conrad Anker ble styrets leder fra 1893. Fram mot århundreskiftet gikk det svært bra for Mesna Bruk. Men etter hvert som amerikanske landbruksmaskiner utkonkurrerte de norskproduserte, ble arbeidsstaben redusert til ti–tolv arbeidere.

Kværner Brug solgte seg ut av Mesna Brug AS.

I 1908 kjøpte Christian Adamsen bedriften og la om produksjonen til bensinmotorer. Salget gikk bra, men det var liten inntjening. Driften ble på ny lagt om, og i 1913 ble Mesna Brug AS blir til Mesna Bruk AS med Martin Halvorsen som disponent. På ny var hovedproduksjonen landbruksmaskiner, blant annet vognakslinger til hestekjerrer.

Myrens verksted kom inn på eiersiden, og Jajod produserer på Lillehammer.

J. & A.Jensen og Dahl, Myrens mekaniske verksted, hadde vokst til å bli landets ledende verksted for utvikling av maskinteknologi. Produksjon av sagbruks- og høvlerimaskiner ble skilt ut som eget aksjeselskap under navnet AS Jajod. I 1928 kom Kværner inn på eiersiden i firmaet, og Mesna Bruk AS ble en underleverandør til Myrens verksted. I 1957 tok Mesna Bruk AS over Jajod, og produksjonen fortsatte helt til 1988 da den delen av virksomheten ble skilt ut under Mesna Maskin. Produksjonen bestod av maskiner, utstyr og verktøy til cellulose-, tremasse-, sagbruk- og høvleriindustrien. Mye gikk til eksport, blant annet til Tyskland, Sverige og Storbritannia.

Mesna Bruk flyttet til Strandtorget.

I 1981 gikk Mesna Kartonfabrikk konkurs. For Mesna Bruk ble det da en mulighet for å samle all sin virksomhet. Lageret på Smestadmoen, virksomheten i Ringebu og tidligere Mesna Bruk ved Mesnaelva flyttet inn i lokalene til ”Kartongen”. Selv klokketårnet ble med på lasset. Virksomheten blomstret, men i 1987/1988 tårnet vanskene seg opp på nytt. Rundt 100 medarbeidere måtte gå. 13 av de ansatte tok over sagbruksavdelingen og fortsatte produksjonen under navnet Mesna Maskin. Handelsavdelingen ble solgt til Gausdal Landhandleri AS, Norsk Stål AS og Brumunddal Sag. Mesna Bruk AS forsatte med 100 ansatte og inngikk forhandlinger med Kværner og ble til Kværner Mesna i 1989.

Mot slutten for Mesna Bruk

Kværner har siden Oluf Onsum kjøpte Mesna Brug, vært en viktig medspiller. Men i 1999 var det slutt. Kværner ASA solgte seg ut på eiersiden. Simy Invest AS kjøpte aksjene. Bak dette selskapet står Pål Myhrvold og Øystein Simensen. Pål Myhrvold fortsatte som daglig leder, mens Øystein Simensen ble styreleder. Med seg i styret hadde de Svein O. Kjosbakken, Einar Hoff og Jan Nordengen. Det nye Mesna Bruk AS forsatte produksjon og salg av industrikniver.

I 2006 flyttet virksomheten til Moelv, og knappe to år senere, i 2008, er Mesna Bruks historie over for godt. De var konkurs.

Arkivet til Mesna Bruk

Flyfoto av Mesna Bruks område ved Lilletorvet.

Selv om industrieventyret er over, lever minnene om Mesna Bruk videre i arkivene. Dokumenter fra den første tiden finnes ikke, men fra Oluf Onsums tid og framover er industrihistorien dokumentert. Hele arkivet er overført til Opplandsarkivet avd Maihaugen. Takket være støtte fra Norsk kulturråd, blir materialet ordnet og registrert. Om kort tid vil alle som ønsker å bruke dokumentene, kunne benytte det omfattende arkivet. Også nærmere 20 arkivskap med arbeidstegninger fra Jajod, de siste år produsert ved Trygve Owren AS, er innlemmet i arkivet.

Nærmere 200 år med opp- og nedturer, med skifte av eiere, styrer og direktører er vanskelig å beskrive i en kort artikkel. I sommer er det mulighet for å bli bedre kjent med Mesna Bruk. St. Hans åpner Maihaugen en utstilling der fotografier, arkivmateriale og gjenstander som bedriften har produsert, vises fram. Kanskje får du se både tyggemaskinen og Lillehammers første brannsprøyte?