Arkivene forteller om levde liv, om utviklingen av samfunnet, om engasjement fra enkeltpersoner eller grupper, om strømninger i tiden. Arkivene som bevares for ettertiden fra stat, kommune og private aktører sikrer dokumentasjon og bidrar til at arkivene framstår som samfunnets hukommelse.

I arkivene finner vi mange spor. Spor etter mange stemmer. Vi kan finne informasjon om huset vi bor i, om skolen vi gikk på, karakterene vi fikk og kanskje finner vi brev eller dagbøkene etter våre forfedre. Arkivene handler om mennesker, om hvordan vi gjennom tidene har organisert samfunnet, om næringsutvikling og levegrunnlag, om politiske strømninger og religiøs tilhørighet.
I et demokratisk samfunn er det en selvfølge at befolkningen kan kontrollere offentlige myndigheters politiske og administrative avgjørelser gjennom tilgang til arkivene, men også at hver enkelt gis rett til innsyn i dokumenter som omhandler en selv. Og at det skal gis mulighet til forskning for å sette arkivene inn i en historisk kontekst som gir kunnskap om temaer eller tidsperioder.

Tema for Arkivdagen 2013 er Stemmer. For å vise mangfoldet som finnes, for å rette søkelyset mot stemmer i samfunnet som kanskje tidligere ikke har vært så synlige, for å vise innsikt i noen få av de utallige sporene vi har fra nyere eller eldre fortid.
Stemmene kan komme til uttrykk gjennom et skrevet dokument, et lydbånd, et fotografi, en film eller kanskje gjennom et musikkstykke.
2013 står i stemmerettsjubileets tegn. Derfor vil to av foredragene ta for seg de kvinnelige pionere i kommunepolitikken i Lillehammer og Gudbrandsdalen. I Lillehammer og i Lesja kom de første kvinnene inn i kommunestyret i 1902, mens i Gausdal kom de først inn som faste representanter i 1937.
Etter krigen 1940 – 1945 ble tyskere og nordmenn/landssvikere plassert i interneringsleirer. En brevsamling etter et forelsket par gir stemmer til livet i en slik leir.

Arkivdagen 2013 ble markert med et miniseminar i Maihaugens auditorium.