Arkivdagen 2014

Retten til å bli husket – retten til å bli glemt

Logo Arkivdagen 2014

Søndag 9. november 2014, kl 13:00 – 15:00 var det duket for årets Arkivdag. Arkivinstitusjonene i Lillehammer rettet denne gangen søkelyset på arkiv. Om hvilken rett vi har til innsyn i arkivdokumenter, om muligheten vi har for å få slettet elektroniske spor både i registre og på nettet. Tilslutt vil fokus rettes mot arkivenes oppgave for å sikre at viktige utviklingstrekk i samfunnet blir tatt vare på slik at vi får en helhetlig samfunnsdokumentasjon.

I arkivene finnes opplysninger om hver enkelt av oss, fødselsopplysninger, om vår skolegang, helseopplysninger og skatteopplysninger for å nevne noe. Utgangspunktet for årets tema under den felles nordiske Arkivdagen, er en stadig økning i henvendelser til arkiver med søknader om innsyn i dokumenter som er knyttet til skolegang, barnevern, eiendomsforhold og pasientjournaler.

  • 13:00 Velkommen ved Marit Hosar, Opplandsarkivet avd. Maihaugen
  • 13:15 Rett til å vite - om innsyn i arkivene ved Ola Selvaag, Oppland fylkeskommune
  • 13:45 Retten til å bli glemt ved Synne Østern, Norsis
  • 14:15 Retten til å bli husket ved Silje Dragsund Aase, Fylkesarkivet i Oppland
  • 14:45 Spørsmål og diskusjon
  • 15:00 Avslutning

Arkiver som omtales som rettighetsdokumentasjon, først og fremst arkiver som dokumenterer våre lovfestede rettigheter overfor det offentlige, men også private arkiver etter f.eks. barnehjemsinstitusjoner eller private helseinstitusjoner kan inneholde denne type dokumenter.

Foredragsholderne på Arkivdagen 2014. Fra venstre Synne Østern, Silje Dragsund Aase og Ola Selvaag.

Noen kontakter arkivene for å dokumentere overgrep og tapt barndom, andre søker til arkivene for å få klarhet i eierforhold. Noen henvendelser handler om å finne sin biologiske familie. For noen gjelder krav om innsyn muligheten til å skaffe fram dokumentasjon til en erstatningssak, for andre vil dokumentasjonen først og fremst handle om å bli trodd. Uansett beveggrunn for å få innsikt i arkivene, er spørsmålet om hvilke lover og regler som gjelder for innsyn. Hvilken rett har du til innsyn i dokumenter som omhandler deg og din familie eller kanskje din nabo?

Men for å få innsyn i arkiver, må arkivene finnes, være bevart. I flere tilfeller er arkiver etter barnehjem, spesialskoler eller mødrehjem blitt brent. Ofte under dekke av personvernet for eksempel for å skjerme unge mødre, som har adopterte bort sitt barn, at de skulle slippe å sitte igjen med skammen. Men ved å brenne et arkiv har nye problemer oppstått for barnet som ønsker å finne sin identitet gjennom kunnskap om biologisk opphav.

Personvern

Kravet til personvern og er også svært sentral i Datatilsynets argumenter for å slette registre og databaser. Personvern handler om retten til et privatliv og retten til selv å bestemme over egne personopplysninger.
I Grunnlovens § 102 heter det:
"Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet."

Personvernet er viktig for å verne om demokratiske rettigheter. Personopplysningsloven er derfor en av de sentrale lovene arkivinstitusjonene daglig forholder seg til når det gjelder vurdering av innsynsmulighetene i både de offentlige og de privat skapte arkivene.

Men hva skal kunne slettes, hva skal bevares av informasjon? Det har vært et diskusjonstema mellom Arkivverket og datatilsynet i en årrekke. Arkivinstitusjonene er opptatt av å ta vare på en bred dokumentasjon av samfunnsutviklingen. At de offentlige og private arkiver skal kunne gjenspeile det samfunnet vi lever i, dvs en helhetlig samfunnsdokumentasjon. Arkivinstitusjonene har argumentert for bevaring av arkiver som også omfattes av personvernet, men med klausuler som hindrer at uvedkommende får innsyn i arkivene i den tidsperioden de er underlagt lovverket.

Mange har de siste årene opplevd at uønskede fotografier og personlige opplysninger ligger ute på nettet. Andre angrer publisering av livshistorier eller fotografier og ønsker de slettet. Men hvordan går de fram?

Slektsgransking er en svært populær hobby for mange. Men hva har den enkelte rett til å legge ut på nettet om andre? Og hva kan den enkelte kreve slettet om de kommer over en familieoversikt? Slettmeg.no gir gode råd om hvordan den enkelte kan gå fram for å få slettet opplysninger de ikke ønsker skal ligge åpent tilgjengelig. Norsis på Gjøvik har ansvar for Slettmeg.no. En representant derfra vil delta under Arkivdagen. Det samme vil en jurist som vil fortelle om lovverket mens en arkivar vil presentere arkivinstitusjonene synspunkter på Retten til å bli husket i kontrast til retten til å bli glemt.