Jul i arkivene 2002

Flere av arkivene i Opplandsarkivet avd. Maihaugen sin samling inneholder beretninger om julefeiring og juletradisjoner, julesanger, oppskrifter på julemat, tradisjoner med juletre og beretninger om nisser og underjordiske.

I ungdomslagene sine arkiver finnes mange beretninger, spesielt i de håndskrevne lagsavisene. Flere av forsidene for desembernummeret er sirlig tegnet med julemotiv. De forteller om juletrefester og samlinger i juleferien. Når ungdomslaget hadde fest i romjula, ble avisa lest opp, og da var det naturlig at det dreide seg om jula. I møteprotokollene finner vi vedtakene om hvem som er ansvarlige for festene og gjerne en oversikt over hva det har kostet. I arkivet A-00566: Ungdomslaget Solglytt fra Sør-Fron sin lagsavis Skorill 1950 - 1952 står det en lengre beretning om gammeldags jul.

Sanitetskvinnenes protokoller beretter om gavmildhet til de som er vanskeligstilte. Sanitetskvinnene har gjerne delt ut julepakker til de i bygda som har trengt litt ekstra eller blomster til alle eldre i bygda. Bygdekvinnelag har samlet materiale om julemattradisjoner.

Forretningsarkivene gir oss en pekepinn på hva folk kjøpte inn til jul, og om hvor mye salget økte med i forhold til andre måneder.

I Norsk Tegneseriesamling Maihaugen sine arkiver finnes tegneserier og julehefter. Tradisjonen med julehefter er lang, og inneholder både beretninger, julefortellinger, dikt og små tegneseriestriper. Flere generasjoner har vokst opp med Knoll og Tott, Stomperud, Smørbukk og Blåmann. Tradisjonen med reine tegneseriehefter utgitt til jul strekker seg tilbake til 1910 - 1920. Knoll og Tott kom hit til landet i 1912, og var modell for mange norske serier. Haukepatruljen ble gitt ut som julehefte i perioden 1930 - 1961 (ikke i krigsåra), Stomperud har hatt eget julehefte siden 1937 (ikke i 1943 og 1944), Smørbukk siden 1938. De siste årene har det kommet nye tilskudd til de norske juleheftetradisjonene. Nemi og Pondus er serier som nå kommer i egne hefter. I arkivets samlinger finnes flere flotte forsider til Smørbukk samt Tuss og Troll sine julehefter.

Juletradisjonene slik vi får dem formidlet gjennom arkivkildene, forteller om sterke tradisjoner hvor feiringen foregikk fra julekvelden til den 7. eller 13.januar, om tradisjoner der julematen var forbeholdt denne perioden, og hvor man knapt kunne smake på julebaksten før den store dagen. Juletrefesten var enten i romjula eller etter nyttår. Tradisjonen med å gå julebukk er også omtalt. I de siste 30 årene har julefeiringen gradvis endret karakter. Julebordene i fra november til langt ut i desember, juleavslutninger i forkant av julen for lag og foreninger der bl.a. barn viser hva de har lært i løpet av høsten, erstatter de tradisjonelle juletrefestene, og det er færre julebukker å treffe på i romjula. Juletrærne kastes ut i romjula etter rett over nyttår. I begynnelsen av januar er alle tilbake i vanlig vigør. Tidspunktet for julefeiringen er forflyttet og forlenget. Og i motsetning til juleforberedelsene i 1890-årene, kan man nå gå i butikkene å kjøpe all julemat ferdig tillaget.

Arkivkildene gir oss opplysninger om denne utviklingen, og vil du vite mer om hvordan det var å feire jul for eksempel i Sør-Fron i 1950-årene, så kan du kanskje finne noe i arkivene.