Julehefte fra Lismarka Ungdomslag

Lismarka ungdomslag kom ved juletider i 1928 med et spesialnummer av sin lagsavis Uredd. Det var et håndlaget julehefte. Heftet består av 16 litt stive ark. Forsiden er tegnet og fargelagt av kunstneren Magne Gaden som bodde i Lismarka. Magne Gaden står også ansvarlig for flere av illustrasjonene som følger julehistoriene i heftet.

Uredds julenummer fra 1928

Heftet er satt sammen av tråd som binder sidene sammen. Innholdet er som mange julehefter flest; et dikt om småsporven, en julefortelling – Julegilde på Grømstad, og fortellingene om Hvorfor Nobelprisen ikke gikk til Lismarka og Eit blad av Kambo dagboka.

Det er et unikt julehefte, kun ett nummer er laget. Med en kunstner som formgiver og illustratør er det også et vakkert skue. Du kan lese julefortellingen "Julegilde på Grømstad" fra Uredds julenummer 1928 ved å klikke på bildet nedenfor.

Lismarka ungdomslag har utgitt flere julehefter. Av disse er i alle fall tre bevart. Sammen med heftet fra 1928, finnes et tilsvarende fra 1929, men da med en annen formgiver og illustratør. Der er ingen navn oppgitt. Uredd kom også ut i 1949, men da kun med noen få ark.

Ungdomslagene sine julehefter og lagsaviser ble lest opp, og medlemmene fikk tilgang til heftene på lagmøtene og lagsfestene. Trolig er disse heftene publisert på ungdomslagets julefest.

Alle disse tre unike juleheftene bygger på samme lest som trykte julehefter der tradisjon her i Norden går tilbake til Ernst Bojesens Juleroser som går tilbake til 1881. Børnenes juleroser ble gitt ut fra 1884. Det startet med et opplag på 10 000, men i de kommende år var etterspørselen stor slik at opplagstallet ti år senere var 28 000. Det norske Juleaften kom ut fra 1893.
Etter hvert kom flere titler til, men de var bygget over samme lest: Med noen dikt, noen fortellinger, gjerne med illustrasjon, et utklippsark eller tips om leker eller aktiviteter. Innholdet hadde gjerne både en belærende og en underholdende karakter.

Men de første juleheftene kom enda tidligere. De hadde gjerne et mer religiøst innhold, og innholdet var både moralsk og oppbyggelig. Det første norske julehefte kom ut i Drammen i 1817. På tittelbladet sto det Julegave eller en liden Samling af udvalgte Selskabs- og Drikkeviser, ved Norske Forfattere. Senere kom Jule- og Nytaarsgave for Børn (1843) og Julegaven for barnlige Sind (1845). Dette var ikke hefter, men små bøker. I 1851 kom en julepublikasjon av en annen karakter, Juletrold. Udvalgte Folke- og Børneeventyr.

I dag forbinder vi julehefter med tegneserier. Antall utgivelser vokser for hvert år. Tegneserier som julehefter har tradisjoner tilbake til 1911. Da ble Knoll og Tott gitt ut for første gang i Norge. I samme tiår kom Pappa og Pjokken (1917) og Skomaker Bekk og tvillingene hans. (1918).

91 Stomperud har vært utgitt siden 1938. I år feirer Tuss og Troll sitt 60-årsjubileum som julehefte. Norsk Tegneseriesamling på Maihaugen har mange av de originale forsidene til både Smørbukk og Tuss og Troll i sine arkiver.