Nedenfor ser du et av de eldste julekortene på Opplandsarkivet avd. Maihaugen. Julehilsenen er datert 19.12.1894. Til venstre på bildet ser vi kong Oscar 2. foran slottet i Oslo. Kjente personer som motiv på julekort, var mote på denne tiden. Kunstneren bak er Gustav Lærum, en av de mange produktive kortkunstnerne.

Tradisjonen med julehilsener går langt tilbake. I Tyskland på 1400-tallet ga man hverandre jule- og nyttårskort. Motivet kunne være en tegning av Jesusbarnet. Det første trykte julekortet, slik vi kjenner det i dag, ble laget i England i 1843.
Forretningsmannen Henry Cole sto bak ideen og fikk kunstneren John Calcot Horsley til å lage kortet. Hovedmotivet viser et overdådig julebord omkranset av voksne og barn, mens sidemotivene fremstiller gode gjerninger overfor trengende.

I Norge ble det første kortet trykket i Bergen i 1870, men det skulle gå noen flere år før julekortproduksjonen kom skikkelig i gang. I mellomtiden ble kortene importert. De eldste norskproduserte kortene er fra 1883. Det ene var en kopi av Adolph Tidemands maleri "Norsk Juleskikk" fra 1840, tegnet av Berg-Jæger. Det andre var av Wilhelm Larsen og motivet var en nisse som kastet snøball. Nissen hadde hvitt skjegg, grå klær og rød topplue. Romantisert landlig jul og nissemotiver ble raskt populært og skapte en trend for hvordan julekortene skulle se ut.

Kortet er stemplet 1941. Under 2. verdenskrig ble nisselua brukt som et nasjonalt symbol. I 1942 nedla imidlertid okkupasjonsmaktene forbud mot dette.

Skikken med å sende julekort spredte seg raskt fra byen til bygda. Medvirkende årsak var postens tillatelse til å sende private kort i 1883 og bedre kommunikasjon. Nye trykkemetoder, som gjorde masseproduserte kort billigere la og forholdene til rette.

Foruten kjente personer var kort med geografiske motiver populært omkring 1900. Disse ga slekt og venner et inntrykk av hvordan det var der avsenderen bodde. Samtidig var folk, spesielt på bygdene, opptatt av julens religiøse innhold. Dette ga seg uttrykk i julekortene. Det var helst motiver med religiøse aktiviteter som ble brukt, som folk på vei til kirken. Religiøse motiver, som Jesusbarnet i krybben, ble først vanlig etter 2. verdenskrig. I forbindelse med unionsoppløsningen med Sverige i 1905, finner man patriotiske motiver i bruk på julekortene.

I mellomkrigstiden var mange motiv hentet fra juleforberedelser i hjemmet og barn var gjerne et motiv. Kortet er stemplet 1929 og jenta er dypt konsentrert med å lage pynt til det nakne treet. Utallige er de lenker og kurver som stolte barn har hengt på juletrærne opp gjennom årene. Og mange vil nok kjenne seg igjen i bildet og minnes hyggelige stunder på skolen eller hjemme, i en ellers travel førjulstid.

Flere av motivene på julekortene er påvirket av juleskikker som vi har fått fra andre deler av Europa og USA. Men et motiv er rent norsk, grisen. Den kan ligge serveringsklar på julebordet, med et rødt eple i munnen eller, som på kortet under, være "hest" for nissen. Dette forteller litt om hvor viktig grisen er for oss.

Fremdeles sender vi julehilsener. Noen sender et mangfoldiggjort julebrev, en sms-melding eller et julekort som e-post. Men mange bruker fremdeles det "gamle" julekortet. Nisser, julenek og gamle gårder i landskap dekket av snø, er ennå populært.

Uansett, tanken bak er at familie og venner skal vite at en setter pris på og tenker på hverandre.