"Nogle gårdbrugere" i Sør-Fron stiftet 16. januar 1885 en "landboforening" som hadde som formål "at fremme landbonæring i alle dens grener". Både gårdbrukere og husmenn kunne bli medlemmer.

For gårdbrukeren kostet medlemskapet 50 øre i året, mens husmannen betalte 25 øre. Dette møtet kan vi lese om i den første protokollen til Sør-Fron Bondelag. Foreningen "støttet" seg fra starten til "Kristians amts landbrugsforening". På oppfordring sluttet de seg i 1929 til Norges Bondelag, bondeyrkets fagorganisasjon, som er partipolitisk nøytral - bygd på nasjonal og kristen grunn. Laget har skiftet navn flere ganger, sitt nåværende, Sør-Fron Bondelag, fikk de i 1951.

Helt fra starten ble det lagt vekt på å øke gårdbrukerens ferdigheter og kunnskaper, og husdyrhold fikk en bred plass. Det ble arrangert "fjøsskuer" med premiering, hvor storbønder og husmenn deltok, okse- og hesteutstillinger og premieutstillinger av smør og oster.

I 1892 gikk foreningen til innkjøp av en 2 år gammel "springtyr". Laget foreskrev regler og bestemte bedekningspris av "helst godkjente kjør". Etter hvert ble flere avlsokser anskaffet og plassert rundt på gårdene i bygda.

Kurs og foredrag har vært et viktig ledd i opplysningsarbeidet. Et par av emnene som kan nevnes er hagestell og betongarbeid. Foreningen har og fått satt i gang flere fellesgoder. I 1909 ble det tatt initiativ til fellesinnkjøp av kraftfôr og kunstgjødsel, i 1912 fellesmeieriet på Brandrudvollen (åpnet i 1914) og i 1930-åra ble det forsøkt fellesgjeting av sau i Vestkjølen.

Sosialt samvær har vært en del av foreningens aktivitet. Det har vært mange fester, f.eks. fjøsskuefester og budeiefester. Et mer alvorlig innslag, foredrag, hørte gjerne med. På årsfesten i 1929 var dette om griseavl og fleskeproduksjon.

Kvinner var med på lik linje som menn helt fra starten, men de var ikke alltid så mange. I 1892 hadde foreningen 64 medlemmer, hvorav kun tre kvinner. For å få kvinnene mer aktivt med i arbeidet for bygdefolket, stiftet bondelaget i 1938 eget Bondekvinnelag. I 1946 ble Norges Bondekvinnelag en selvstendig organisasjon, med vedtakfestet samarbeid med Norges Bondelag.

Av nyere materiell kan nevnes brosjyren Sør-Fron Bondelag ga ut i 1990; "Landbruket i Sør-Fron". Den gir god informasjon om en typisk jord- og skogbrukskommune.

Arkivet ble avlevert til Opplandsarkivet avd. Maihaugen i 1992. Største delen av materialet er for perioden 1937 - 1992, fordelt på 10 bokser.

Foreningen eksisterer fremdeles og som for over 100 år siden, formålet er "å samle alle som er, eller kjenner seg knyttet til bondeyrket, fremme felles saker, trygge landbruket og ivareta bygdenes økonomiske, sosiale og kulturelle interesser."

Dette arkivet er overført til Midtdalsarkivet i Ringebu. Henvendelser om arkivet må rettes dit.