Ungdommen i Venabygda ønsket å organisere seg og få et lokale hvor de kunne komme sammen. Dette var bakgrunn for stiftelse av Venebygdens ungdomslag "Fjellfast" 5.te dag jul i 1919.

Til det første møtet var det møtt frem ca. 80 stykker. Etter foredrag av formannen, Trond Vigerust fra Dovre om "Gudbrandsdalens fylkes frilynte ungdomslag", tegnet 35 seg som medlemmer.

Spørsmålet om egnet møtelokale kom opp allerede på det andre møtet. Et hus for alle som skulle høre bygda til. To tomter var aktuelle, Hagen nord i bygda og Lundebakken i sør. For at beliggenheten skulle være rettferdig ble det vedtatt å avholde folkeavstemning søndag 25. april 1920. Da stemmene ble talt opp viste det seg at i nordre krets hadde 126 møtt frem og stemt for Hagen, mens 12 flere hadde møtt opp i søndre og stemt på sitt sted. Dette var ikke like lett å godta for alle. Referatet i møteprotokollen viser at det gikk svært varmt for seg på møtet etter avstemningen.

Huset ble finansiert ved hjelp av innsamlede midler og forhåpentlig var alle uenigheter glemt før innvielsesfesten 1. februar 1925. Dette ble det største møte "nokon sinne" i Venabygda med 300 fremmøtte. Vålebru hornmusikk underholdt med vakker musikk, det var taler, overrekkelse av huset og rikelig bevertning, kaffe og sjokolade og mat i overflod. Til slutt leika ungdommen seg til langt uti de små timer.

Samme året ble 17. mai for første gang feiret på Venaheim, som ble husets navn. To år senere ble det norske flagg heist til samme begivenhet, etter initiativ fra ungdomslagets jentelag. I protokollene kan en lese om mange senere feiringer. Det er og en egen 17.mai protokoll for tidsrommet 1950-1966. U.L. Fjellfast hadde ansvaret for å kalle inn representanter fra ulike lag og foreninger til første møte i komiteen. Programmet for dagen ble fastlagt og oppgaver utdelt. Morgensalutt, barnetog, og kransenedleggelse hørte tradisjonelt med. Etter toget var det aktiviteter og bevertning for barna ved Venaheim og samme sted på kvelden; folkefest med tale, bevertning og dans. Men været kunne dessverre ikke komiteen fastsette. Noen år var våren sein og snøen måtte spas vekk rundt Venaheim, andre år sto bjerka grønn og sola skinte fra blå himmel.

Fra 14. mars 1942 hadde laget pause. Det var andre ting som opptok medlemmene for noen år. Første møte etter krigen var i september 1945. Laget arrangerte fredsmarsjen og møter ble holdt tett i tett utover hele høsten.

Årsmeldinger og protokoller forteller om stor aktivitet som har spent fra teatervirksomhet til studiearbeid og idrettsaktiviteter. I mange år samarbeidet laget med skolen om å arrangere Trabelirennet på ski. En annen tradisjon var 2. juledagsfesten med underholdning, bevertning og allsang. Etterpå ble salen ryddet og det ble spilt opp til dans. I jula 1968 var det Heggeslåen og Løkken som sto for musikken.

Dette arkivet er overført til Midtdalsarkivet i Ringebu. Henvendelser om arkivet må rettes dit.