Hele byens bilvasker
Hele Lillehammer slo ring om Nasih Raof Ahmed da han risikerte å bli kastet ut av Norge etter nesten ti år.
”Vi kan alltids ordne en hytte til deg under plommetreet vårt!”
Denne beskjeden fra Mari var en av flere hundre støtteerklæringer for at den irakiske kurderen skulle få fortsette å vaske biler på Lillehammer. Det var et samstemt ønske i lokalmiljøet om at han og familien endelig skulle få et hjem i Norge.
Nasih Raof Ahmed har satt spor etter seg på flere måter. Han ble kjent både på landsbasis og lokalt da han frontet MUFernes sak for å få opphold i Norge. I og rundt Lillehammer er han kjent som en serviceinnstilt forretningsmann med stor kundekrets. Og gjennom den personen han er bygger han bru mellom lokalsamfunnet og byens innvandrere. På baksiden av Maris kort står det ” Takk, Nasih Raof Ahmed, for at du er et herlig eksempel for nordmenn, enten de kommer uten- eller innenfra”.
Nasih Raof Ahmed ble født i irakisk Kurdistan i 1972. Der satt han fengslet som resultat av politisk aktivitet og medlemskap i Kurdistans Sosialdemokratiske Parti (KSDP). Hans bror ble drept. Det var frykten som drev Ahmed på flukt. Sommeren 1999 setter han for første gang sine ben på norsk jord. Året etter får han og over 200 andre kurdiske irakere MUF-tillatelsen som skulle gjøre dem til politiske kasteballer i nesten ti år. De er midlertidige nordmenn, uten rett til familiegjenforening.
Årene går og papirbunken med midlertidig arbeidstillatelse, avslag og klager vokser på Ahmeds skrivebord. MUF-saken blir storpolitikk og hoder må rulle. Oppi alt usikkerheten greier Ahmed å skape seg et liv i Norge. Han får sin første jobb i Ringebu, hvor han bor til han flytter til Lillehammer i 2004. Hans eget firma Sentrum Bilpleie blir en suksess i det små. Lillehamringene setter pris på rask og god service og ypperlig pleie av sine firhjulinger. De setter også pris på personen Nasih Raof Ahmed, som snart blir kjent og får mange venner i byen. Han møter en kvinne, kurdisk asylsøker fra Irak. De gifter seg og får sønnen Arjo.
Men i 2008 snus livet igjen på hodet for denne vesle familien, som har kjøpt seg hus, fått barnehageplass og skapt seg et liv i dølabyen. Oppholdstillatelsen blir snudd til avslag både for Ahmed og 125 andre kurdere som tidligere har fått opphold. Men nok er nok for lillehamringene. De slår ring rundt familien. Skriver støtteopprop, avisinnlegg og gir klar beskjed: Bilvaskeren skal vi ha her! Lokalpolitikere både fra Ap, Høyre og SV engasjerer seg og lover å bringe saken til topps. NRK og lokalavisene følger saken nøye – takket være Ahmed har lillehamringene lært hva bokstavene MUF står for.
Månedene som følger er vonde og usikre, selv om den massive støtten varmer. Boka med hilsner og oppfordringer til myndighetene om å ta til vett fylles opp. Og endelig, høsten 2009, kommer beskjeden: Borger av Irak, Nasih Raof Ahmed , er innvilget de nødvendige tillatelser for et framtidig liv i Norge.
Blomstene strømmer på hos Sentrum Bilpleie, fra postbudet, lokalavisjournalisten, glade kunder…. Ahmed blir avbildet sammen med ordføreren, og saken får store overskrifter. Han har et sterkt ønske om å gi noe tilbake til lokalsamfunnet. Allerede har han skapt en solid arbeidsplass både til seg selv og flere andre. Regnskapstallene viser en bedrift som øker omsetningen år for år.
Kurderen setter det norske demokratiet høyt, og er ikke fremmed for en politisk karriere.
De som sier de hater utlendinger får gjerne noe å tenke på etter en prat med bilvaskeren.
Generalisering er ikke noe for Nasih Raof Ahmed!
- Jeg blir litt trist når alle utlendinger får skylda når én gjør noe som er galt. Derfor er det viktig at vi snakker sammen. De som aldri har kontakt med folk utenfra har et problem. Jeg vil gjerne forklare, og vise at vi innvandrere er forskjellige som alle andre. Jeg vil være her i Lillehammer, hvor folk kjenner meg. Og jeg lover å gjøre noe godt for Lillehammer i framtiden for å vise hvor takknemlig jeg er for all støtten!