Flyttet som pensjonister

Det var forelskelse ved første blikk for nederlandske Therese Boudestein og Gudbrandsdalen. Hun var rundt 30 år og sa til sin mann Maarten: Hvis vi blir pensjonister og er friske, så flytter vi til Norge. Som sagt så gjort: Nå er de bosatt langt oppi Skurengslia vest for Sjoa!

Therese Boudestein og sønnen Jan foran huset i Skurengslia. (Foto: Karen Bleken/OAM).Ekteparet har lang fartstid som turister i Norge. Nesten hver sommerferie satte de kursen nordover. De første årene besøkte de Telemark og vestlandet. Så, i 1985, fikk de låne et hus i Kvam. Siden var Kvamsfjellet fast sommeradresse, og de så seg rundt etter en liten hytte. De måtte overtales for å se på hus i Skurengslia, men falt pladask. I 2005 gikk flyttelasset.

Det er stor forskjell på storbyen Rotterdam og et lite hus på Sjoa, men ifølge Therese har overgangen vært uproblematisk.
”Vi har forberedt oss og tenkt gjennom dette i 30 år, og opplevde at ting ble slik vi trodde på forhånd,” sier Therese.
Det første året brukte pensjonistene til å ha fri og gjøre ingenting, men de fant fort ut at det ble for stille. Maarten tok førerkort som lastebilsjåfør og arbeider som vikar. I tillegg stepper han inn som avløser hos naboen. Therese arbeider også som vikar i vaskeriet på sykehjemmet. Hun liker å drive med håndarbeid, og selger av og til tingene sine på martna’n. Dessuten er hun en sanker, og setter svært stor pris på at hun kan plukke både sopp og bær rett ved huset sitt.

Hun er aktivt med i Sjoa grendelag og har blant annet organisert egen strikkekafé og bakekveld på Furulund. Hun er nemlig opptatt av at baksttradisjonen i dalen ikke skal gå tapt og slår et slag for at flere skal lære seg å bake flatbrød, lefse, stump, lompe…
Therese og Maarten har barn og barnebarn i Nederland. De reiser på besøk minst fire ganger i året. De har også mye besøk i Norge fra slekt og venner i Nederland.

”Jeg angrer en ting. At vi ikke flyttet til Norge da barna var små,” sier Therese.

Nå savner hun mest å kunne snakke tullprat på nederlandsk. For selv om hun har lært seg mye norsk, tar det en tid å komme dithen på Sjoa-dialekt…

Therese forteller om møtet med det offentlige Norge: