Korgmaker Kristian Stensmyren

I utstillingen "De gamle verksteder" på Maihaugen finnes Kristian Stensmyrens (1892 - 1978) korgmakerverksted. Han drev verksted ved Drammen i første halvdel av 1900-tallet. Det var Stensmyren selv som tok initiativ til at Maihaugen skulle få verkstedet. I dag er det meste av utstyret plassert i utstillingen, noe oppbevares i magasin mens arkivmateriale finnes i Opplandsarkivet.

Kristian Stensmyren (Foto: Arthur Sand)Korger finnes i nesten alle kulturer og i utallige fasonger. Til forskjell fra mange andre håndverk hører vi ikke om mange korgmakere i Norge før på 1800-tallet. På slutten av 1800-tallet vokste korgmakerfaget til et betydelig håndverk i Skandinavia. I de store byene var det mange korgverksteder med mange ansatte. Storhetstida for dette håndverket skulle ikke bli så lang. På slutten av 1920-tallet begynte nedgangen i faget, og i 1960 var det få korgmakere igjen i Norge.

Kristian Stensmyren på tur med varerDet var mange produkter en korgmaker kunne tilby: Stoler, bord, kister, lampeskjermer og korger av alle slag: Kleskorger, sendingskorger, torgkorger, bærkorger, fruktkorger, sykorger, hattekorger, vedkorger, papirkorger. Her blir produkter fra Stensmyren sendt til marked i Kongsberg i 1923.

Kristian Stensmyren i korgmakerverkstedet

De fleste korgene ble enten bundet eller flettet. Binding er mest arbeidskrevende. Både norske og utenlandske materialer ble brukt. Da tidene ble dårlige for korgmakere, gikk Stensmyren over til å flette blomsterkorger. Det tok fire år med grundig fagopplæring for å bli korgmaker. Stensmyrens svenneprøve var en koffert. Her kunne han vise at han behersket flere fletteteknikker. En person trengte bare 14 dagers opplæring for å lage blomsterkorger.

else braut, okt.2006