Historikk

Kong Kristoffer gir innbyggerne i Zierikzee fri rett til å drive handel i Norge

Nederlendere i Norge (1550 – 1750)

av Margit Løyland

Hollandske skuter «gjennemsøge alle vrinkler og vraaer» på jakt etter tømmer og matvarer, skrev tolleren i Flekkefjord til myndighetene i København midt på 1600-tallet. I flere hundre år, fra seinmiddelalder og fram til siste halvdel av 1700-tallet kom nederlandske handelsfolk og skippere til Norge for å hente tømmer, fisk og kobber. Mange kom tilbake til de samme områdene år etter år. Kontakten med det reformerte Nederland og de calvinskinspirerte nederlenderne påvirket også troslivet her til lands. Sine spor satt i Norge blant annet Johan Floris, Arian Gosse, brødrene Marselis, Cornelia Bieckers eller Dirk Meyer.

Les hele artikkelen …

Østindiafarer ved byen Hoorn i Nederland

Norsk innvandring til Nederland på 1600 og 1700-tallet

av Hans Nicolai Nissen

Nederland virket forlokkende på mange mennesker i Europa på 1600- og 1700-tallet. Landet var ledende innen handel, sjøfart og bankvesen. Fra de nordiske land var det flest nordmenn som reiste til Nederland. God fortjeneste og eventyrlyst var en viktig motivasjonsfaktor for mange utvandrende nordmenn. Selv om de fleste måtte ta til takke med lavstatus- og lavtlønnsyrker, var lønnen svært høy i forhold til i Norge. Mange nordmenn reiste fra fattigdom, store familier, utskriving til soldattjeneste og forbrytelser. Enkelte så også en mulighet for giftemål. De fleste tok tjeneste i Nederland som matros, soldat eller tjenestepike.

Les hele artikkelen …

Geertruydt Roghman: Kokende vrouw 1648 – 1650

Norske kvinners emigrasjon til Amsterdam 1600 – 1750.

av Kariin Sundsback

Tusenvis av norske kvinner reiste fra sør- og sørvestkysten av Norge over Nordsjøen til Amsterdam på jakt etter et bedre liv mellom 1600 og 1750. Noen dro med familie, venner eller kjente, men det var også var mange unge, ugifte jenter som reiste alene til Amsterdam. Amsterdam var på denne tiden en rik by i full utvikling, og den var kjent som mulighetenes og migrantenes by. Migrantene trodde at det skulle være nok arbeid og husrom for alle, og det ble antatt at livsstandarden generelt sett skulle være mye bedre enn i hjemlandet. De norske kvinnene jobbet og bodde i Amsterdam, ofte resten av livet, men de har etterlatt seg få spor.

Les hele artikkelen …

Avdekte spor etter steinbryting i Tolstadkvernberget i Vågå

Handelshuset Marselis:
Kopar og kvernsteinar i Vågå og Sel på 1600-talet

av Ivar Teigum

Det nederlandske handelshuset Marselis hadde økonomiske interesser i dei norske fjellbygdene Vågå og Sel i perioden 1652–1685. I fire år på 1650-talet hadde Selius Marselis Det gudbrandsdalske koparverket i Sel i pant frå den danske kongen. Broren Gabriel tok pant i garden Tolstad i Vågå med eit verdfullt kvernberg i 1661. Denne eigedomen åtte familien fram til 1685. Gabriel Marselis var grunnleggjar av ei av dei største bankierforretningane i Europa på 1600-talet. Selius var den andre av fire søner. Saman med brørne førde han vidare handelsverksemda til faren.

Les hele artikkelen …