Å realisere en drøm.
Nederlandske migranter i Gudbrandsdalen

av Monika Sokol-Rudowska

Denne analysen baserer seg på intervjuer med nederlandske migranter i Gudbrandsdalen.

En av de mest karakteristiske egenskaper i samtiden i hele verden er folks bevegelse i forskjellige former – fra reiseliv, arbeidsturer, til ulike typer av migrasjon.

Men hva er migrasjon? Det er en prosess som foregår som et resultat av varig eller midlertidig endring av bosted, bestemt på frivillig basis eller under tvang. Migrasjonsprosessen kan deles inn i flere grupper: flyktninger, arbeidsinnvandrere, kjærlighetsinnvandrere, livsstilsinnvandrere, utdanningsinnvandrere, og også ofre for menneskehandel.

Fri bevegelighet er ikke bare migrasjon. Det er også internasjonalt reiseliv, som på grunn av reisekostnader ikke er en luksus lenger, men hører til i hverdagslivet. Av og til er reiseliv og migrasjon tett knyttet til hverandre. Først og fremst skjer dette ved livsstilsinnvandring, når tidligere turister bestemmer seg for å flytte til et annet land på grunn av sine ferieopplevelser i dette landet. På grunn av globalisering er flytting fra et land til annet lettere for folk enn før.

Norge er et land hvor man møter representanter fra hver type migrasjon. En spesiell gruppe migranter er nederlendere som har bosatt seg i norske småbyer eller bygder i innlandet, langt fra større byer. Deres bestemmelse om migrasjon er direkte knyttet til preferanser for en definert livsstil, som ble vanskelig å oppnå i opprinnelseslandet. Nederlandske migranter i slike regioner som Gudbrandsdalen, er i hovedsak personer som kom fra store byer. De ville ikke fortsette å leve i stress, med høyt tempo og krevende arbeid, og ønsket en bedre oppvekst i et rolig område for sine barn.

Amsterdam har omtrent 834.000 innbyggere. (Foto: Pixelbay)Nederland er et land med en av de høyeste indikatorene av befolkningen – 398 innbyggere/km2, mens Norge har mindre enn 14 innbyggere/km2. At Norge har frie, ubebodde områder, naturmangfold og rolig hverdagstempo, gjør stort inntrykk på mennesker som kommer fra høyurbaniserte områder. Flytting til Norge kan bli en fullstendig forandring av deres livsstil og oppfylle drømmene deres. Ofte betyr dette engasjement i næringsliv – kafe, butikk, restaurant eller gjestehus i fjellet, men også kjøp av et hus eller småbruk hvor de kan ha dyr, først og fremst hester.

Nederlendere migrerer på egen hånd eller gjennom firmaer. En av de firmaene er Placement AS, som har nederlandske eiere. Placement AS samarbeider med kommuner og regioner i Skandinavia som er truet av fraflytting, og rekrutterer personer som vil starte sitt liv på nytt i et nytt land. Men de hjelper også folk som vil flytte fra hjemlandet sitt med å ta kontakt med de utvalgte skandinaviske kommunene. Firmaet samarbeider med blant annet Ringebu kommune i Oppland og flere kommuner i Telemark. Mange innvandrere som fikk hjelp av Placement AS, ble skuffet og beskyldte dem for upålitelig informasjon om levekår i Norge. Firmaet ble videre beskyldt for å understreke de positive aspekter ved å leve i Norge og skjulte de negative.

I mange tilfeller hadde migranter som ville realisere sin drøm, ikke praktisk erfaring med å drive eget firma. De hadde ofte et bilde om et idyllisk ruralliv, med bakgrunn i arrangerte ferieturer fylt av opplevelser eller mediainspirerte nostalgiske ideer. Personer som besøkte Norge bare om sommeren, ble ikke forberedt på barskt norsk klima i områder som Gudbrandsdalen. På grunn av korte somre og lange vintre bør de nederlandske entreprenørene være klar over at for eksempel campingplasser er tomme i større deler av året, med mindre inntekt enn forventet som resultat.

Interaksjon med nordmenn er av og til en utfordring for mange nederlendere. Selv om det er et stor analogi mellom språk, slik at de har ikke problemer med å lære seg norsk, er det vanskelig for dem å komme i vennlige relasjoner med nordmenn. De synes at nordmenn er reserverte og holder folk på avstand, i motsetning til de åpne og spontane nederlendere. Som innflyttere mangler de et sosialt liv og kulturtilbud som de hadde i hjemlandet.

Økonomisk motgang, forventninger som ikke ble oppfylt om en ny livsstil, hjemlengsel og følelse av sosial eksklusjon gjorde at migrasjon i mange tilfeller endte med skuffelse og bestemmelse om å reise tilbake til Nederland.

Dette gjelder bare en gruppe av nederlandske migranter. Den andre gruppen møtte de samme vanskelighetene ved å starte et liv i et nytt land. De fant likevel sin plass i Norge, og kunne realisere sine drømmer om frihet, uavhengighet, friluftsliv og eget hus, som ble for dyrt å kjøpe i Nederland. De bruker mye tid og krefter på å bli en del av lokalsamfunnet ved å arbeide som spesialister innen sine fagfelter. De drive butikker, kroer, gjestehus eller mikrobryggerier. Penger var ikke hovedårsaken til å flytte til Norge. Jobbene de tok og firmaene de etablerte var ikke først og fremst økonomisk betinget, men ut fra ønsket om å realisere drømmene sine. Pengene ble middelet, men ikke målet. Årsaken til dette kan blant annet være at nederlendere ønsker å etablere egen virksomhet, slik at de kan være selvstendige og slippe å være kontrollert av en sjef. Det gir dem frihet, følelse av uavhengighet og reduserer arbeidsrelatert stress.

Pollfoss er et gjestehus drevet av et nederlandsk par, Hendrika og Bertus. (Foto: Monika Sokol-Rudowska)Den relativt bra integrerte gruppen av innvandrere måtte også verifisere oppfatningene sine om livet i Norge. Høye levekostnader og behov for å sikre seg selv og familien sin brukbare levekår, gjør at mange migranter bruker mye tid og krefter på jobb og har mindre fritid og familieliv enn forutsatt. Andre har valgt å satse på gårdsturisme og gjestehusdrift, hvor de kan bo på arbeidsplassen sin og få mye mer tid til familie. I stedet for pendling, kan tiden kan benyttes til fritidsaktiviteter som fjelltur og ridning.

Et vesentlig argument for å søke indre ro, er det nederlandske verdisystemet som setter materialisme og karriere på førsteplass. I hverdagslivet opplever de stort press for å oppnå suksess. I den provinsielle Gudbrandsdalen har de kunnet revurdere sine verdier. Det viktigste ble tid med familie, friheten og roen som de finner i nær kontakt med naturen. For nederlandske foreldre var det også viktig å gi sine barn en mulighet til å vokse opp i trygge omgivelser på landet og et liv uten press og stress, som er vanlig i det nederlandske skolesystemet.

Forskjellen mellom norsk og nederlandsk arbeidsmoral er av og til et problem for nederlandske migranter som er entreprenører. Nederlendere tenker på arbeid som en ganske viktig del av livet sitt. De er mer profesjonelle, ansvarlige og har bedre kundeservice enn tilsvarende norske firmaer. Dette er arven fra deres hjemland og en vesentlig verdi de ønsker å videreføre for å gjøre en god innsats i lokalsamfunnet.

Felles nasjonalitet er ikke en grunn for denne gruppen migranter til å søke kontakt med andre. De sier at de ikke kom til Norge for å møte andre nederlendere. Til tross for det, har flesteparten av dem gode vennskapsrelasjoner med andre nederlandske migranter. Den avgjørende faktor er, bortsett fra felles språk, opprinnelse fra den samme kulturkretsen og felles erfaringer knyttet til migrasjonen. Det er mye lettere å kommunisere med personer som har vokst opp i den samme kulturen, som snakker det samme språket og er fremmede i et nytt samfunn. Til en viss grad har migranter ikke et annet alternativ enn å være venn med folk fra hjemlandet eller migranter fra et tredje land. Hovedgrunnen er at når migrantene bosetter seg i Norge, søker de kontakt med etablerte sosiale grupper i sitt lokalsamfunn. Det viser seg å være vanskelig å komme inn i disse kretsene, blant annet fordi medlemmene der har sterk lokal tilknytning. Å finne felles språk og samfølelse er det viktigste for å få et nært forhold til folk, uavhengig av opprinnelseslandet de kommer fra.

Det nederlandske innvandrere savner mest er å sitte på kafé sammen med venner slik de var vant til i Nederland. (Foto: Pixelbay)Å bo i område som Gudbrandsdalen gir ikke bare uoppnåelige tidligere muligheter, men skaper også begrensninger. Nederlendere savner av og til et sosialt liv og kulturtilbudet i store byer. De ønsker å møte venner på kafe, kino, konsert eller på pub. De søker kulturopplevelser i større byer som Lillehammer eller Oslo. Det samme problemet har de med skole. Unge nederlendere ser ikke sin framtid i provinsen, og de flytter til store byer på grunn av skole eller jobb. De går motsatt veg av sine foreldre, som rømte fra store byer til små bygder.

Tur i naturen med hele familien. (Foto: Johanna Polak)De voksne nederlandske migrantene har ikke problemer med sin etniske identitet. De definerer seg som nederlendere. Migranter som kom til Norge som barn, har foretatt valg. De identifiserer seg selv som nederlandske og er fortsatt knyttet til opprinnelseslandet, eller de bekjenner seg som norske og tenker på Norge som hjemlandet sitt.

Hjemlengsel hos migrantene svekkes med tiden. De holder kontakten med sine familier i Nederland ved hjelp av mobiler, gratis lyd- og videosamtaler på nettet eller via andre sosiale medier. De besøker også Nederland gjennomsnittlig en gang i året, og når de er der, møter de alle elementene de rømte fra – stress, press, forbrukersamfunnet og store ansamlinger av mennesker alle steder. Det bekrefter deres overbevisning om at de gjorde riktig ved å velge stillhet og ro i den norske provinsen. Flesteparten av dem vil alltid bli i Norge, mens andre tenker seg en mulig retur til Nederland som pensjonist.

Nederlandske migranter er determinerte personer som ofret sine lukrative jobber og komfort i sitt eget land for å realisere sine drømmer om liv i frihet, ro og harmoni med egne verdier. De er ofte entreprenører, og deres virksomheter kan ha positiv innflytelse i lokalsamfunnet. Den nederlandske livsstilsinnvandringen er et fenomen som gagner både nordmenn og nederlendere.

Norsk tekst Nederlandstalig English text