Av Hans Nicolai Nissen

Nederland virket forlokkende på mange mennesker i Europa på 1600- og 1700-tallet. Landet var ledende innen handel, sjøfart og bankvesen. Fra de nordiske land var det flest nordmenn som reiste til Nederland.

God fortjeneste og eventyrlyst var en viktig motivasjonsfaktor for mange utvandrende nordmenn. Selv om de fleste måtte ta til takke med lavstatus- og lavtlønnsyrker, var lønnen svært høy i forhold til i Norge. De fleste nordmenn som innvandret tok tjeneste som matros, soldat eller tjenestepike.

Høye lønninger

Det er lett å forstå hvorfor så mange kvinner og menn reiste til Nederland når man ser på lønnsnivået. En tjenestepike kunne tjene 120 gylden (ca. 48 riksdaler) i året i Nederland. I Norge var betalingen 1 ¼ riksdaler for den samme jobben, da var klær, kost og losji iberegnet. En sjømann eller soldat tjente omtrent det samme. Det sier seg selv at en slik fortjeneste virket fristende. Disse enorme forskjellene i lønnsnivå forteller mye om ulikhetene mellom Norge og Nederland på den tiden. I motsetning til Nederland hadde ennå ikke pengeøkonomien etablert seg i det norske samfunnet.

En ny start

Mange nordmenn reiste fra fattigdom, store familier, utskriving til soldattjeneste og forbrytelser. Enkelte så også en mulighet for giftemål. Det kan ha vært så mange som 12000 nordmenn som giftet seg i Nederland på 1600- og 1700-tallet. Dette ifølge lysningsregistre i Amsterdam. Lysningsregistre var oversikt over par som tok ut lysning for ekteskap.

Det nederlandsk-ostindiske handelskompani

Mange av de som dro til Nederland, ble engasjert i virksomheten til Vereenigde Oostindische Compagnie (VOC), Det nederlandsk-ostindiske handelskompani. Kompaniet trengte stadig nye folk på stasjonene i Østen. Menn vervet seg som soldater og sjømenn. Nederlenderne vegret seg for å ta tjeneste for VOC, og man regner med at halvparten av dem som arbeidet for VOC, var utlendinger. Dødeligheten var stor på skipene som seilte til andre verdensdeler. Mange døde av sykdommer som var ukjente for europeerne.

Nye impulser

Beregninger viser at så mange som 17000 nordmenn var i arbeid for VOC på 1600- og 1700-tallet. Hvor mange kvinner som arbeidet som tjenestejenter i Nederland, er usikkert, men forskere antar at dette tallet også var høyt. Av de nordmennene som reiste ut med VOC, regner man med at bare 1/3 overlevde tjenesten.
Kvinnene og mennene som vendte hjem til Norge, hadde med seg ny kunnskap og nye ideer og impulser fra en fremmed kultur.