Kaare Nygaard lege og kunstner

Norsk tekst English text

Kaare Nygaard lege og kunstner

Barne- og ungdomsår

Kåre Kristian Nygaard ble født 24. november 1903 på Lillehammer. Foreldrene var jordmor Emilie Johannesen Nygaard og kjøpmann Johannes Nygaard. Allerede før Kåre fylte 3 år døde faren. Moren og Kåre ble sterkt knyttet til hverandre, noe som skulle vare livet ut. 

Emilie J. Nygaard, mor til Kaare K. Nygaard
Johannes Nygaard (ca. 1905), far til Kaare K. Nygaard. Bildet innlånt fra Gerd Krokmoen.
Barndomsbilde av Kaare K. Nygaard

Moren måtte, som jordmor, ofte være hjemmefra. De hadde god støtte i Kåres besteforeldre som bodde i samme hus. Bestemoren Mathea Evensen stelte huset og var alltid tilstede for Kåre. Bestefaren, Karl Bernhard Johannesen var smed, en svært dyktig håndverker, som Kåre beundret og så opp til. 
I 1912, da Kåre var 9 år gammel, giftet moren seg på nytt med Nils Kinde Simensen. Emilie og Nils fikk syv barn. Tre av de døde i 1919, noe som måtte gjøre et sterkt inntrykk på Kåre.
Kåre begynte tidlig på skolen.  Han var liten av vekst og yngre enn de andre, og ble ertet for sine blonde krøller. Men han tok igjen, han hadde lett for å lære og var rask til å løpe. På fritiden sparket han fotball og ble med i fotballklubben "Fremad". Han spilte fløyte i Lillehammer guttemusikk, da den ble stiftet i 1913.
 
Moren oppdaget at Kåre var musikalsk begavet og kjøpte piano. Han oppdaget en ny verden, og kunne sitte i timevis og spille. Han ble så dyktig at han kunne lære bort, først til småsøsknene, siden andre som han kunne ta betaling av. Musikken hadde så stor betydning at han en periode vurderte om han skulle studere til pianist i stedet for lege. Medisinen seiret imidlertid og Kåre spilte senere sjelden selv. I stedet lyttet han til musikk, både under arbeid og på fritiden. Han gikk ofte på konserter og fikk etter hvert en stor platesamling.

Interessen for litteratur ble også vekket i disse årene. Hans norsklærer på middelskolen vekket interessen for norske og utenlandske forfattere. Arkivet vitner om at han skrev mye selv; brev, dagbøker, dikt, essays og et skuespill foruten faglige avhandlinger og artikler.

 


dagmar buen - mars 2006