Kåre Nygaard startet medisinstudiene ved universitetet i Kristiania (Oslo) i 1922. Om somrene arbeidet han for kirurg og overlege Olaf Tandberg ved fylkessykehuset i Lillehammer. Han var en god støtte for Kåre gjennom studiene og hjalp han senere til USA. 

I studietiden, i 1927, traff han fysioterapeuten Ella Frey, som senere skulle bli hans kone. Kåre falt pladask og følelsene ble gjengjeldt. De forlovet seg året etter og giftet seg i Chicago, 10. oktober 1933. Ekteskapet ble barnløst og Ella døde etter 43 års ekteskap, i 1976. Han giftet seg senere med Gail Delgado.

Kåre ble uteksaminert fra Universitetet i Oslo i 1929, og fikk legeautorisasjon 3. januar 1930. Etter en kort periode som distriktslege reiste han til USA i mai 1930 for å spesialisere seg som kirurg. Han dro til Gundersen-klinikken i La Crosse, og begynte nå å skrive navnet sitt på den engelske stavemåtemåten: Kaare K. Nygaard. Gundersen-klinikken var velkjent som et medisinsk senter, men og for å ha et miljø som tok vare på og formidlet norsk kultur. I dette inspirerende miljøet trivdes Nygaard, og hver dag var det noe nytt å lære. Han vokste både som menneske og lege.

Etter halvannet år fikk han tilbud om å komme til Mayo-klinikken i Rochester, hvor han ble assisterende kirurg i oktober 1931.
Nygaard var både en dyktig kirurg og en flink forsker. Ved Mayo-klinikken gjorde han sin viktigste forskningsinnsats, et forskningsarbeid hvor han sammenlignet spinalbedøvelse med vanlig bedøvelse forelå ferdig i 1936. Han startet og forskning på blodets koaguleringsevne og tendens til å danne blodpropp, et emne som på denne tiden var i sin barndom.

Kaare Nygaard ble ved institusjonen de neste fem årene og Mayo-klinikken ble et sted som Nygaard stadig vendte tilbake til.

I takknemmelighet skjenket han senere statuene "Kreft" og "Kirurgen" til klinikken, og ga dem et mobilt kunstverk han hadde fått av Alexander Calder.

Etter å ha tilbrakt mer enn seks år i USA, dro Nygaard tilbake til Norge.  Han ble ansatt på Rikshospitalet. Nygaard brakte med seg mye nytt fra USA som han gjerne delte med andre. Etter mønster fra Mayo-klinikken innførte han "staff-meetings", ukentlige møter for sykehusets leger hvor viktige medisinske problemer ble drøftet. I dag er det et fast innslag på de fleste norske sykehus. 

For å avslutte en avhandling om blødersykdommer vendte han imidlertid tilbake til Mayo-klinikken i februar 1940. Den ble ferdig sommeren 1940 og utgitt året etter.
Samme år etablerte han en privat praksis ved White Plain Medical Senter i byen White Plains, nordvest for New York City. Dette ble begynnelsen på en karriere som skulle vare i 39 år og bringe han ry som en av de dyktigste kirurgene i staten New York.

dagmar buen - mars 2006