Peer Gyntstemnet

Teaserbilde

Peer Gyntstemnet 1969-1979

Bildegalleri om Peer Gynt stevnet 1969-1979

Se bildegalleri...

Teaserbilde

Pål Kluften – lokalpatriot og verdensmann

Dette er historia om husmannsguten som skapte Peer Gynt-stemnet. Pål Kluftens mangslungne kulturarbeid blir hugsa 73 år etter at han gjekk bort.

Les mer...

Teaserbilde

Idégrunnlaget og dei spede teaterforsøka

Historia om Peer Gynt-stemnet i etterkrigstid tok til i 1967. I mellomkrigstida stod stemnegrunnleggjaren Pål Kluften (1888–1942) i spissen for to stemne, det fyrste i 1928, 100 år etter Ibsens fødeår og det andre i 1932, 200 år etter fødeåret til Peder Olsson Hage.

Les mer...

Teaserbilde

Gudbrandsdalsspelet 1978-1982

Scener fra Harald Hårfagre, Torsbildet på Hundorp, Skottetoget, hekseprosess på Øyer, Per og Peer Gynt, Vinje i fjellet, amerikafeber i Gausdal, jernbanebygging, nordalsdiktarar og folkeliv i dalen.

Les mer...

Teaserbilde

En vill idé som ble et eventyr

Mange ristet på hodet over ideen Reidar Stangenes lanserte. Peer Gynt teater på fjellet, nei, det ... (Artikkelen er publisert i samråd med Kristin Veskje/GD)

Les del1 (pdf 2,6MB)...
Les del2 (pdf 2,9MB)...

Teaserbilde

Peer Gynt-familen

Historien om den første framføringen av Henrik Ibsens Peer Gynt ved Gålåvatnet i Sør-Fron synes å ha mange av eventyrets elementer i seg, da mannen bak ideen, og nyvalgt medlem av Peer Gynt nemnda, Reidar Stangenes, fant gode hjelpere i hele Gudbrandsdalen og blant profesjonelle teaterfolk i Oslo, for å virkeliggjøre sin dristige ide om en utendørsforestilling i vår «eigen fjellheim»

Les mer...

Teaserbilde

Peer Gynt i egen fjellheim

Bildegalleri fra Peer Gyntspelet.

Se bildegalleri...

Teaserbilde

Peer Gyntstemnets hefter

Bildegalleri med Peer Gynt stevnet hefter gjennom årene.

Les mer...

Peer Gynt i egen fjellheim:

Peer Gynt i egen fjellheim

Bryllupet på Hegstad. «Fæ é danse med dotter di», sier den første Peer ved Gålåvatnet, Per Tofte. På vei for å «hælse på folket i huset» ser vi den første Solveig, Gro Anita Hansen, og hennes familie. Per Toftes kunnskaper om teksten og den lokale dialekten var viktig. I tillegg var Gunnar Jenshus sin bearbeiding av Ibsens tekst til stor hjelp for de lokale amatørene. (Foto: PG-arkivet)

Peer Gynt i egen fjellheim

«Slott over slott seg bygger» er en monolog som handler om både erkjennelse og Peers frodige fantasi. Fra «dikt og forbannet løgn» og til drømmen om en reise «ut over seterbøen og høyt over Engelands prins». Per Tofte som Peer Gynt. (Foto: PG-arkivet)

Peer Gynt i egen fjellheim

Peer er godt i gang med å ta med mor Åse og publikum på det ville bukkerittet. Per Tofte hadde tidligere bearbeidet Bukkerittet til sin dialekt. Per kommer fra samme bygda som Gålåvatnet ligger i, så bedre kunne det ikke ha blitt. I tillegg var Per Tofte en døråpner i arbeidet med å få med profesjonelle skuespillere. Her i samspill med Rut Tellefsen. (Foto: PG-arkivet)

Peer Gynt i egen fjellheim

«Sjå, - med dessé knipetången held é smen´n så dé knåkkå.» Håkon Sveen sin tekstbearbeiding av de tre første aktene ble etterhvert viktig for forestillingen. Svein Sturla Hungnes hadde regien fra starten i 1989 og overtok rollen som Peer i 1995. Takket være tekstbearbeidingen og mange somre sammen med lokale amatører, kunne han framstå som en troverdig, lokal Peer. Her i samspill med Kari Simonsen. (Foto: PG-arkivet)

Peer Gynt i egen fjellheim

«Noe ustyggelig stygt», er Peer sitt svar på Dovregubbens spørsmål: «Hva ser du?» Svein Sturla Hungnes som Peer og Mari Maurstad som Den grønnkledde. (Foto: PG-arkivet)

Peer Gynt i egen fjellheim

«Du mener da vel aldri å få meg gytt, sammen med Peer og Pål til noe nytt?» I Peers drømmer og samvittighet finnes det en Solveig som venter, og en mor som forbanner gutten (Peer) som kjørte henne til dødsriket. I tillegg må Peer forholde seg til Knappestøperen som vil smelte ham om. I rollene: Gro Anita Hansen, Per Tofte, Ruth Tellefsen og Lars Andreas Larssen. (Foto: PG-arkivet)

Peer Gynt i egen fjellheim

«Jeg har lest på trykk – og satsen er sann – ingen blir profet i sitt eget land» Mari Maurstad som Anitra og Svein Sturla Hungnes som Peer Gynt. (Foto: PG-arkivet)

Peer Gynt i egen fjellheim

«Her kan du se; jeg er knappestøper. Du skal i min skje.» I sin tolkning av Knappestøperen viste Lars Andreas Larsen at når skuespilleren er stor, kan bevegelsene være små. Selv med Gålåvatnet, åsryggen og skyene som bakvegg kunne en håndbevegelse være nok til å gi publikum frysninger. (Foto: PG-arkivet)

Peer Gynt i egen fjellheim

«Jeg bryr meg ikke så meget om sjelen; – gi meg heller – hin skjønne opal!» Mari Maurstad som Anitra. (Foto: PG-arkivet)

Peer Gynt i egen fjellheim

«Lov meg at de ikke vil skjelve. Den absolutte fornuft avgikk ved døden i aftes klokken 11.» Lars Andreas Larsen som Begriffenfeldt, professor og forstander for Dårekisten (galehuset) i Kairo. (Foto: PG-arkivet)

Peer Gynt i egen fjellheim

«Hvem der? En prest med et fuglegarn! Hei, hopp! Jeg er lykkens kjælebarn.» I sine forsøk på å slippe unna støpeskjeen møter Peer blant annet En mager person som, til tross for prestekjolen, viser seg å være en helt annen. Per Tofte som Peer og Rune Reksten som Den magre. (Foto: PG-arkivet)

Peer Gynt i egen fjellheim

«Ånden er karrig og naturen ødsel. Det er dyrt å bøte med livet for sin fødsel,…» Den gamle Peer, her i Per Toftes skikkelse, tar sine siste skritt over gressvollen ved Gålåvatnet. (Foto: PG-arkivet)

Peer Gynt i egen fjellheim

Gjestene er på veg til bryllupet på Hægstad. I mange år ble den scenen ledsaget av «Morgenstemning» av Edvard Grieg. De første årene var imidlertid musikken komponert og arrangert av Henry Eggen. (Foto: PG-arkivet)

Peer Gynt i egen fjellheim

«Reis på deg, gutten min!» Det store bastetaket på Lunde viser ikke Ibsen oss, men at Peer og Aslak smed har mye uoppgjort, blir vi stadig minnet om. Her ser vi Stein Grønli som smeden. (Foto: PG-arkivet)

Peer Gynt i egen fjellheim

Bruden, Mari Maurstad, blir presentert for bryllupsgjestene av en stolt far, Rune Reksten. (Foto: PG-arkivet)

Peer Gynt i egen fjellheim

Bygdefolket har kommet med båter og er klare til å gjøre sin innmarsj i bryllupet. (Foto: PG-arkivet)

Peer Gynt i egen fjellheim

«Kors, men du er storkar, du, – like kaut og kry ennu...» Mor Åse er fortvilet over sønnens flukt fra virkeligheten. Kari Simonsen som Mor Åse og Svein Sturla Hungnes som Peer. (Foto: PG-arkivet)

Peer Gynt i egen fjellheim

Amfiet er i ferd med å fylles opp til en godværsforestilling ved Gålåvatnet. Tribuneanlegget har vært utbedret flere ganger. Det første året var det lagt til rette med noen sitteplasser på planker lagt oppå Leca-blokker, men tilstrømmingen var så stor at de fleste satt i terrenget eller på medbragte klappstoler. (Foto: PG-arkivet)

Peer Gynt i egen fjellheim

«Peer Gynt, av stort est du kommen, og til stort skalst du vorde en gang.» Monologen «Slott over slott seg bygger» handler om erkjennelse, «dikt og forbannet løgn» og nye drømmer. Svein Sturla Hungnes som Peer Gynt. (Foto: PG-arkivet)

Peer Gynt i egen fjellheim

«Du, Peer, er det sant at du kan ride i luften?», spør brudgommen. Men Peer er mer opptatt av Solveig som kommer sammen med sin søster. Kjøgemesteren er mest opptatt med å skjenke gjestene. Per Tofte som Peer Gynt, Harald Madshus som kjøgemester, Ola Hage som brudgommen Mads Moen, Gro Anita Hansen som Solveig og Karoline Stangenes som Helga. (Foto: PG-arkivet)

Peer Gynt i egen fjellheim

Er det bryllup skal det danses! Dette bildet er et godt eksempel på de mange flotte massesenene som Svein Sturla Hungnes skapte ved Gålåvatnet. (Foto: PG-arkivet)

Peer Gynt i egen fjellheim

«Tre varsomt i hellet!» Mor Åse og bryllupsgjestene stirrer opp i bratteste fjellet hvor Peer med bruden klyver på «gjetens vis». «Han bær’ henne, mor, som en bær’ en gris,» er brudgommens kommentar. Det var ikke uvanlig at et stort flertall av publikummet snudde seg for å se hva som foregikk oppi lia, så godt ble dette imaginære bildet skapt. Fra venstre: Nils Kleiven, Solveigs far, Kirsten Stubbrud, Solveigs mor, Gro Anita Hansen, Solveig, Karoline Stangenes, Helga, Liv Jorunn Korstad, brudgommen mor, Ola Hage, brudgommen, Håkon Sveen, brudgommens far, Martin Rønningen, Aslak smed, og Rut Tellefsen, mor Åse. (Foto: PG-arkivet)

Peer Gynt i egen fjellheim

«… å, ja! Så brukte vi eventyr om prinser og trolle og alle slags dyr.» Mor Åse stråler av stolthet og kjærlighet når hun blir bedt om å fortelle om sønnen sin. Rut Tellefsen og Gro Anita Hansen i vakkert samspill. (Foto: PG-arkivet)

Peer Gynt i egen fjellheim

«Jeg er trehoders troll, og trejenters gutt!» Peer, Svein Sturla Hungnes, har hendene fulle, og snart går turen inn i selet hvor mjøden skal flomme. Seterjentene er Linn Larsen, Wenche Blix Rudi og Gerd Brox. (Foto: PG-arkivet)

Peer Gynt i egen fjellheim

«Isvann i blodet! La oss ikke skryte. Vi har gått til akters i de senere år; vi vet ikke mer om det ramler eller står, og folkehjelp skal en ikke fra seg skyte.» Slik ønsker Dovregubben, Rune Reksten, Peer velkommen til Dovregubbens hall. (Foto: PG-arkivet)

Peer Gynt i egen fjellheim

«Denne lørdagsnatt skal ingen kover stå tomme.» Peer, Per Tofte, har hendene fulle og snart går turen inn i selet hvor mjøden skal flomme. Seterjentene er Maren Eline Lund, Wenche Blix Rudi og Kirsten Stubbrud. (Foto: PG-arkivet)

Peer Gyntstemnet 1969-1979:

Peer Gyntstemnet 1969-1979

(Foto: PG-arkivet)

Peer Gyntstemnet 1969-1979

(Foto: PG-arkivet)

Peer Gyntstemnet 1969-1979

(Foto: PG-arkivet)

Peer Gyntstemnet 1969-1979

(Foto: PG-arkivet)

Peer Gyntstemnet 1969-1979

(Foto: PG-arkivet)

Peer Gyntstemnet 1969-1979

(Foto: PG-arkivet)

Peer Gyntstemnet 1969-1979

(Foto: PG-arkivet)

Peer Gyntstemnet 1969-1979

(Foto: PG-arkivet)

Peer Gyntstemnet 1969-1979

(Foto: PG-arkivet)