Peer Gynt-stemnet og reiselivsaktører i Midt-Gudbrandsdalen

Frisk og tørr luft og gode naturopplevelser var årsaken til at sanatorier, senere hoteller, ble attraktive for turister helt fra 1890-årene. Med framføringen av jernbanen til Otta i 1896 fikk reiselivet ytterligere vekst. Flere av de store lokale reiselivsaktørene i Midt-Gudbrandsdalen og Espedalen har en lang historie.

Peer Gynts rike

I boka om Peer Gynt-stemnet skriver Ragnar Øvrelid at reiselivsnæringen i dalen hadde stor interesse i å videreutvikle ideen om å bruke Peer Gynt-navnet. Ideen ble lagt fram i 1945 av Robert Millar, et kjent navn i moderne norsk reklamehistorie. Han foreslo å bygge det han kalte «Det tredje store turistmålet i Norge», etter områder med fjorder og midnattsol. Millar plasserte dette tredje riket mellom Jotunheimen, Dovrefjell og Rondane. Han så en stor mulighet i å bruke den verdenskjente litterære figuren i Ibsens verk med «Peer Gynts rike» i fjellheimen for å øke turismen. Fra begynnelsen av 1960-tallet viste både reiseliv og lokale næringsdrivende en stor interesse i å bruke Peer Gynts navn til å utvikle nye attraksjoner og øke tilstrømming av turister. Kommunene Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu kommunene stiftet i 1962 Midt-Gudbrandsdal Reiselivslag. Gausdal kommune ble med i laget fra 1966.

Etter hvert fant lokale reiselivsaktører et felles mål. Samarbeid om markedsføring av attraksjoner i området var nødvendig. Aktørene begynte å bruke Peer Gynt-navnet i kommersiell sammenheng. Gudbrandsdalen fikk flere kulturbaserte attraksjoner: Peer Gynt-vegen fra Gålå til Gausdal fra 1954 og Peer Gynt seterveg over Sødorp- og Kvamsfjellet. I tillegg ble det etablert en Peer Gynt-kafeteria på Samvirkelaget og Bøygen Camping på Vinstra.

Utdrag fra tysk presentasjon av Peer Gynt SkiregionI begynnelsen av masseskiturismen ble det lokale særpreget viktig for å tiltrekke grupper fra Europa, spesielt turister fra Danmark og Tyskland. Reiselivslagene begynte å bruke "Peer Gynts rike" som begrep i reklamemateriale og brosjyrer under internasjonale reisemesser. Det varte helt til Lillehammer ble utnevnt til OL-by og reklamen for området etter hvert fikk et olympisk preg. Peer Gynt Arrangement ble med på organisere og etablere Peer Gynts hus i Kirkegata 74 på Lillehammer i forbindelse med Vinter OL i 1994.

På et tidspunkt i 1990-årene ble Per Gynt-klubben stiftet i Danmark for å kunne tilby en rekke reiser til «Peer Gynts rike».

Det nye Peer Gynt-stemnet

Reiselivlaget, med styreformann Hans Petter Kleiven, var sterke pådrivere til et nytt og kanskje årlig stevne i 1967, 100-årsjubileet for Ibsens drama. I 1966 ble en nemnd engasjert til å forme programmet til stevnet i jubileumsåret. Medlemmene i den første nemnda var Are Stauri fra folkehøgskolen på Hundorp, Hans Petter Kleiven og den nye turistsjefen Ivar B. Blekastad fra reiselivslaget, lektor Johan Storm Munch og økonomen Øystein Hagelien. I tillegg til teaterstykket var det planlagt folkloreinnslag, folkedans, felekappleik osv. Nemnda var ikke en fast organisatorisk arbeidsform med faste medlemmer.

Utdrag fra tysk presentasjon av Peer Gynt SkiregionPerioden fra 1967 til 1989 var preget av enorme arbeidsmengder fordelt på hvert medlem av nemnda. Det frivillige arbeidet var vanskelig å strukturere og organisere. Langt fra alle de kreative ideene fikk form eller ble utviklet til arrangementer med fast plass i stevnets program. Fjelldagen, Peer Gynt-kvelden og Dølakvelden ble borte med årene. Men barneprogram, kunstutstilling og selvfølgelig utdelingen til årets Peer Gynt og Vehl-Peer består. Peer Gynt-prisen deles ut til en person eller institusjon som utmerket seg med sitt arbeid og har gjort Norge internasjonalt kjent. Den første som ble utnevnt var Einar Gerhardsen i 1971, og siden har flere verdenskjente nordmenn kommet til Vinstra for å motta en statuett, ofte under omfattende mediedekning. I dag står Peer Gynt Stiftelse bak utdeling av Peer Gynt- statuetten.

Mangel på faste spilleplasser gjorde stevnet sårbart, og etter hvert ville nemda satse på oppgradering av Kåja. Det førte til den nødvendige stabiliteten i planleggingen, men knekte nesten økonomien. Flere brev til banker og potensielle sponsorer ble skrevet både på forhånd og etter hvert eneste stevne. Økonomien var til tider så prekær at medlemmer av nemda ble spurt om de kunne stille som personlige garantister for en kassakreditt i 1988.

Reidar Stangenes, som var i nemda fra 1985, gikk tilbake til en av de opprinnelig idéene – om framføring av teaterstykket om Peer Gynt i sin helhet. Han fant en egnet arena ved Gålåvatnet. Med enorm entusiasme, stor innsats av frivillig krefter og profesjonelle ble forestillingen en realitet i 1989. Kunstnerisk sett var oppsetningen en stor suksess, men etterlot samtidig et stort underskudd for arrangørene. De ønsket å føre videre et nytt konsept, men hadde ikke økonomiske forutsetninger. Arrangørene stod ved et veiskille.

Nord-Fron kommune måtte tre sterkt inn økonomisk og krevde at markedsførings- og regnskapstjenester skulle kjøpes fra et nytt salgs- og messekontor på Vinstra. To år senere gikk selskapet konkurs og Peer Gynt Arrangement ble stiftet. I 2004 skiftet selskapet navn til Peer Gynt AS.

Peer Gynt Arrangement er blitt den organisasjonen som har overtatt planlegging og gjennomføring av stevnet. Peer Gynt- nemnda fikk rådgivende oppgaver, men få praktiske funksjoner.

God administrativ organisering ga mulighet til å prøve nye aktiviteter. Med sterk medvirkning fra lokalt handels- og næringsliv spilte Peer Gynt Arrangement en viktig rolle for i å finne måter å trekke flere mennesker til Midt-Gudbrandsdalen. Mange arrangementer ble prøvd ut: Høstfargefest, påske- program, Super Rally og Titano-festivalen. Etter hvert kom en idé om helårsaktivitet. Vinterprosjektet "Nissene på Gålå", som hadde utgangspunkt i en velkjent juleserie fra NRK, ble arrangert.

Flere arrangementer ble en del av Peer Gynt-stemnet, blant annet konserten ved Rondane Høgfjellsscene fra 1996 og forestillinger i Fryajuvet i årene 2006 til 2012. I 2008 fikk festivalen knutepunktstatus som den første innenfor scenekunst.

Arkiver

Høsten 2014 startet en opprydding i lokalet som Peer Gynt AS disponerer som lager. Der lå dokumentasjon av Peer Gynt-stemnet fra begynnelsen og materialer knyttet til reiselivslagene og reiselivsbransjen.

Peer Gynt AS ønsket å få ordnet det historiske materialet og søkte støtte fra Norsk kulturråd og Sparebankstiftelsen 1. De fikk støtte, noe som gjorde det mulig til å ordne og registrere de mange arkivene.

Arkivmaterialet ble avlevert til Maihaugen i 2015. Det var 107 flyttekasser med svært blandet innhold. Arkivene etter Peer Gynt Stiftelse, Peer Gynt Arrangement, Nord-Fron Reiselivslag, Midt- Gudbrandsdal Reiselivslag, Fron Reiselivslag, Vinstra Sal- og Messekontor og Titano- festivalen er på 20 hyllemeter og oppbevares hos Opplandsarkivet, avdeling Ringebu.

Nadya Koriakina