Stemmerettsjubileet 1913 - 2013

Hundre år er gått siden kvinnene i Norge fikk allmenn stemmerett. Den 11. juni 1913 vedtok Stortinget at kvinnene fikk like rettigheter som menn. En demokratisk seier var vunnet etter flere års arbeid for likestilling. Kampen for likestilling har holdt fram gjennom de hundre årene som har gått siden, og arbeidet har gitt resultater.

De nordiske landene leder an i arbeidet for likestilling. De var også blant de første landene som innførte stemmerett for kvinner på lik linje med menn.
World Economic Forum rangerte Norge på andreplass som det mest likestilte landet i 2010, etter Island som toppet undersøkelsen. Tett fulgt av Finland, Sverige, New Zealand og Danmark.

I de hundre årene som har gått siden Stortinget fattet sitt vedtak, har kvinnene inntatt ledende posisjoner innen politikken og næringsliv. De har erobret skanse for skanse, med rett til utdanning og yrkesvalg og med rett til fødselspermisjon der fedre og mødre kan fordele permisjonstiden.

1970-tallet:

1970-tallet ble preget av en godt synlig kvinnekamp. 8.mars ble markert over hele landet som kvinnenes internasjonale solidaritetsdag. Spørsmål som sjølbestemt abort, barnehageplasser, likelønn for likt arbeid var noen av kampsakene. Unge jenter organiserte seg og en rekke nye kvinneorganisasjoner så dagens lys. Den internasjonale kvinnedagen, 8. mars ble innstiftet allerede i 1910, og ble første gang markert i Norge i 1915 med Aleksandra Kollontaj som hovedtaler. Først fra 1990-tallet har 8. mars fått en bred oppslutning som markeringsdag for kvinners rettigheter og likestilling.

Under FNs 27de Generalforsamling i 1972 ble det besluttet at 1975 skulle være FNs internasjonale kvinneår. Målsettingen var å sette søkelyset på kvinnediskrimineringen rundt i verden. Dessverre er det fortsatt ikke selvsagt at jenter skal kunne gå på skole eller inneha et yrke rundt om i verden.

Om nettutstillingen:

Denne nettutstillingen tar for seg arbeidet med stemmeretten lokalt og gir en oversikt over de første pionerkvinnene innen politikken i Lillehammer og Gudbrandsdalen. Utstillingen baserer seg på arkivkilder fra kommunestyrene, valgprotokoller, privatarkiver fra organisasjoner og enkeltpersoner. Dessverre har det vært vanskelig å finne materiale om mange av kvinnene. Selv om de kom inn i kommunestyrene, står det lite i arkivene som kan fortelle hvem de var. Utstillingen bygger også på en vandreutstilling utarbeidet i forbindelse med stemmerettsjubileet for kommunene Gausdal, Lillehammer og Øyer.
Utstillingen er støttet økonomisk av Fylkesmannen i Oppland, kommunene Lillehammer, Øyer og Gausdal via regionrådet og Stiftelsen Lillehammer museum.

Utstillingen er under arbeid. Har du fotografier eller arkivmateriale som kan være av interesse, ta gjerne kontakt med Opplandsarkivet avd. Maihaugen.