Kvinner i politikken – Gausdal

Det tok lengre tid før kvinnene i Gausdal entret kommunepolitikken. I 1928 ble fru B. Smith Eriksen valgt som vararepresentant for Bondepartiet for Follebu sogn i Østre Gausdal. Først i 1937 fikk kommunestyrene både i Vestre og Østre Gausdal hver sin faste kvinnelige representant. I Østre Gausdal ble Fru Signe Leikvam valgt fra Det Norske Arbeiderparti. I Vestre Gausdal ble Marte Kalstad representant for Bondepartiet.

Fru Signe Leikvam, f. Tonning. Gift med Jon Leikvam i hans første ekteskap.
Marte Kalstad, fra Søndre Kalstad. Hun ble valgt inn i vergerådet da hun kom inn i kommunestyret.

Kvinnelige ordførere i Gausdal

Et litt spesielt samarbeid oppstod i Gausdal i 1992. Ordførervervet ble da delt mellom to kvinner i en kommunestyreperiode. SV og Senterpartiet inngikk et samarbeid om ordførervervet. De delte vervet mellom seg: Sosialistisk Venstreparti hadde ordførervervet i to år, Senterpartiet tok over de to neste, mens varaordføreren representerte det andre partiet.

  • Liv Røe, SV var ordfører i 1992–1993
  • Inger Enger var ordfører i en lengre periode, fra 1994–2001, da hun kom inn på Stortinget og trakk seg som ordfører.
  • Mona B. Nicolaysen, Senterpartiet, ordfører i 2007–2011
Liv Røe Johnsen Inger Enger Mona B. Nicolaysen

Liv Røe ble høsten 1991 valgt til ordfører for Sosialistisk Venstreparti gjennom valgsamarbeid mellom de øvrige partiene i kommunestyret, med unntak av Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet hadde da hatt rent flertall i kommunestyret i Gausdal i en årrekke. Avtalen innebar at Liv Røe ble valgt til ordfører for de to første årene i perioden, og Inger S. Enger fra Senterpartiet for de to neste. Dette var den siste valgperioden det ble gjennomført nytt ordførervalg etter de to første årene av perioden, og dermed siste mulighet for slik ansvarsdeling mellom partiene.

Noe av grunnen til at dette samarbeidet kom i gang kan  trolig forklares med at kommunen i den foregående perioden hadde vært igjennom en aktiv periode gjennom deltakelsen i et sentralt kvinneprosjekt, hvor Gausdal som en av sju kommuner på landsbasis gjennom en rekke prosesser med bred deltakelse utviklet en kommuneplan på kvinners vilkår, - eller som kommunen selv kalte den, en “kommuneplan for et enklere hverdagsliv”. Det var en tverrpolitisk styring av prosjektet, både Liv Røe og Inger Enger var aktive i gjennomføringen av de ulike delprosjektene. Det ble arbeidet med grendemøter, med aktiv   mobilisering mot både kvinner og menn. Gjennom dette arbeidet ble det utviklet gjensidig tillit mellom de ulike politiske aktørene.

Av saker som var sentrale i denne ordførerperioden, kan nevnes:

  • Politisk ledergruppe ble etablert med jevnlige møter for å sette politisk dagsorden og avklare framdrift
  • Dette var aktive utbyggingsår i regionen, og selv om Gausdal ikke direkte var medarrangør i OL-94, så var årene preget av OL-forberedelser.
  • Utviklingen på Skei og Austlid var sentral. Det regionale samarbeidet i Lillehammerområdet ble styrket.
  • Forset /Auggedal skolekrets fikk sitt eget grendehus i denne perioden, gjennom et samarbeid mellom kommune og frivillige i kretsen.
  • Det ble kjørt prosesser og vedtatt ny organisering av pleie- og omsorgstjenester i kommunen for bedre samordning av ressurser .
  • Det ble opprettet et kommunalt asylmottak på Bauker høsten –93, for å ta avhjelpe flyktningestrømmen fra Bosnia. Dette ble nedlagt etter ett år, da bosnierne som gruppe fikk oppholdstillatelse, flere av dem fikk bosetting i Gausdal.
  • Musikkskolen, som en forløper til Kulturskolen, ble vedtatt etablert.